Det er kanskje humanetikere som føler mest frihet i det norske samfunnet, da de i stor grad baserer sitt syn på de store samfunnsaktørene. Samtidig er humanetikerne opptatt av at alle skal «passe inn» i normalvitenskapen. På den måten er de også viktige støttespillere for de store samfunnsaktørene. Der majoriteten mener noe, kommer gjerne humanetikerne inn for å forsterke budskapet.
De som kanskje har minst frihet i samfunnet er dem som er nysgjerrige på det som ligger utenfor «normalvitenskapen». Les mer på www.statsreligion.no under Human-Etisk Forbund.
På forsiden av denne nettsiden er det et eksempel på at nysgjerrighet ses på som uønsket. På nettsider styrt av Human-Etiske Forbund er de som nevnt «lynkjappe» til å legge ut et intervju med en professor, slik at teorier som presenteres på NRK kan stemples som «døde og ikke bevist». Noe som i praksis betyr at ideologene i Human-Etisk Forbund har «bestemt» at nysgjerrighet på dette temaet vil møtes med motstand.
Humanistskolens rektor (side2) understreker dette budskapet med å si at som humanister er vi forpliktet til å stå opp mot vrangforestillinger, mistillit og konspirasjonsteorier. NRK innslaget nevnt ovenfor kan kanskje komme i alle disse tre kategoriene? I praksis oppleves dette gjerne som at alle humanister er forpliktet til å stå opp mot det som enda ikke er bevist, eller som ikke kan bevises på en måte som tilfredsstiller Human-Etisk Forbund. Les mer om humanetiske konspirasjonsteorier her.
Dietten som skulle bestått av smil, samhold, innsats, skatt, dugnad, kjærlighet, strev, latter, gråt, nytelse, krangel, eventyr, kjedsomhet og spenning. Den ble et sted på veien erstattet med fortrengning, frykt, fortielse og forglemt liv.
